Fossilene lyver ikke

(fra http://snakkomtro.com/fossilene-lyver-ikke/ )

Først må kommenteres at 'Snakkomtro' her dreier seg om en 'annen form for tro'- at historien bekrefter darwinismen. Det innebærer ikke en form for tro jeg vil støtte. Om folk ser hva penger benyttes til i dette prosjektet, tror jeg en del vil bli overrasket.. Min kone, som har vært den mest trofaste misjonsvenn jeg kan tenke, ble i det minste veldig overrasket over at Gimlekollen støttet et slikt prosjekt.. Det ville være å håpe at en kunne begrense seg til ett felles-kristent trosforsvar, og ikke gå ut fra at alle kristne støtter en evolusjons(-over)tro. Jeg gjorde den feil å regne med at menigheten jeg gikk i, støttet design i naturen, men etter å ha fått en pastor med bakgrunn fra Gimlekollen og MF, fikk jeg erfare noe annet, og byttet menighet. Jeg ønsket ikke tjene i en menighet, som heller vil ha evolusjon enn design.

Bilde 1. Enten styrt, eller ikke-styrt

Påstand i innlegget: 'Fossilene lyver ikke' -av Bjørn Are Davidsen

Kommentar: -Nei, for de kan ikke snakke. Verre blir det når taleføre 'eksperter' taler udokumentert om deres slektskapsforhold. Ingen fossiler kommer med ID-merke knyttet til seg, og tolkningen av data skjer gjennom darwinistiske briller. Fossilene bare er der de, og hvorvidt de er 'mellomformer' eller bare utdødde arter, som det finnes mange av, det avgjøres ofte av øynene som ser.

Det starter greit nok med en innrømmelse i nevnte lenke:

Utsagn: "For mange er det opplagt at enten er vi skapt av Gud, eller så er vi blitt til ved en evolusjon. Det er ikke vanskelig å lese Første Mosebok som en motsetning til evolusjon."

Kommentar: Ja, det er rimelig at bare én, og ikke to, av to gjensidig-utelukkende påstander må være tilfelle. Enten er vi blitt til ved styrte, eller ikke-styrte mekanismer. Evolusjonsteorien forholder seg kun til ikke-styrte mekanismer. Dersom Gud på noe vis, ved 'gudfeldigheter' eller annet, har en finger med i spillet, så blir det en styrt utvikling. I spørsmålet om menneskets opphav, så bør kristne holde seg til han som har Opphavsretten på det, nemlig Skaperen -og hans åpenbaring i Skriften.

Selv om Davidsen er en éner i historie, så er ikke hans historiske 'anekdoter bevis'. Hva beviser det i våre dager om hva Victoria-tidens mennesker mente om Bibelen eller fossiler? Vi skal gjøre det man fant å ville gjøre i renesansen, selv å gå til 'kildene', Bibelen og fossilene.

Bibelsk skapelse -ut fra vitenskapene teoogi og språkvitenskap (lingvistikk)

Videre påstås det i forbifarten at: "..så er det heller ikke vanskelig å lese kapitlet som en motsetning til andre avsnitt i Bibelen". Selv om en slik påstand merkelig nok ikke kommenteres, går jeg kanskje ut fra det siktes til det vanlige ulikhets-synet på 1.Mos. 1 og 2, hvorav noe kommenteres under. Når det gjelder andre avsnitt i Bibelen, får Davidsen komme med konkrete eks. Det er f.eks. ikke noen motsetning i at: ' Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer frukt med frø i, av alle slag (1 Mos1v12a), og at Gud virker aktivt ved skapelsen -slik det ofte kan virke fra evolusjonistisk hold, for det skjer i og ved Hans Ord: Gud sa: "Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag." Og det ble slik. (1 Mos1v11) I NT får vi hvem dette skjedde ved: Joh 1v3-4: "Alt er blitt til ved ham (Kristus/Ordet), uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til 4 i ham, var liv, og livet var menneskenes lys." For øvrige vers, se kommentar til 'kritikk av informasjonsbegrepet' (lenke).

Bilde 2. Ordet aktivt med i skapelsen

Om oversettelse av skapelsesberetningen i 1.Mos.1-2
Her er det en kjent sak at kap. 1 er skrevet som et kosmologisk drama, nesten 'sett utenfra'. Ett viktig poeng er at det er en 'god skapelse' i Guds øyne. Kap. 2 er skrevet som en videre fokusering på menneskets forhold i starten, og foranledningen til syndefallet. I boka de har skrevet argumenteres med at kapitlene ikke synes opptatt av naturvitenskap, siden rekkefølgen i skapelsen er ulik i de to kapitlene. Det kommer da an på hvilken Bibeloversetttelse en benytter. I 'Bibelen Guds Ord' fra Bibelforlaget, står det i 1 Mos2v19a: Av jorden hadde Herren Gud formet hvert dyr på marken og hver fugl i luften. Det problemet har plaget meg lenge, og ved å ringe til MF (1980). fikk jeg bare surt til svar fra daværende GT-professor, at tiden av verbet skulle være imperfektum. Dette står i motstrid til andre teologers syn, som følgende drøfting viser: Saken gjelder hvorvidt verbet wayyiser har tiden pluskvamperfektum 'hadde formet' eller imperfektum 'formet'. Men det som taler for imperfektum, er ikke først og framst teksten, men en formodning om at språket i 1.Mosebok ikke er kronologisk. En guru for teistiske evolusjonister (Denis Alexander) forestiller seg en antikk rabbi som gir et sviende blikk til enhver som spurte om kronologien i 1.Mos 1 og 2. I stedet konkluderer han at beskjeden i 1.Mos. 1 og 2, er å 'belyse menneskets rolle i å ta vare på jorda' (1.A.), rimelig i tråd med Atle Ottesen Søviks (AOS) syn. Men forutsetningene til Alexander har ført dem vill. Først har de oversett lingvistiske elementer som indikerer at tiden pluskvamperfektum skal benyttes i denne settingen. John Collins som bygde på arbeidet til R. Buth og D.W.Baker identifiserte kriterier for når verbformen wayyiqtol (samme form som hovedordet wayyiser) skulle bli oversatt med tiden pluskvamperfektum, og konkluderer med at 1.Mos. 2v19 er et slikt sted (1.B). Om en skal slutte noe ut fra verset: Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning. (1 Mos2v7), så vil jeg foreslå at en tenker ut fra 'design, implementering/iverksetting', noe som synes å fremgå av teksten, hvilket bakterier ikke gjør! At Gud så at det var 'svært godt', tyder både på at det var en god, -ikke ond, skapelse, samt at det var hensiktsmessig, -utført ut fra en intelligent plan og hensikt.

Men hovedbeviset for å kreve en oversettelse med pluskvamperfektum- og dermed konsistent kronologi, er tekstens oppbygning, -som Alexander ser ut til å ha oversett. I verset foran nevnte vers står det: 1 Mos2v18 Da sa Herren Gud: "Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like." For å bygge opp spenningen i teksten, utsetter beretningen fullførelsen av denne annonseringen, og gjør det ved å påminne leseren at han hadde formet alle dyrene ut fra jorden. Dyrene bringes til Adam for navngiving, og leseren må vente for å se hvem som vil være Adams hjelper. Fortellingen bygger dermed opp spenningen, kjennetegnet ved en ekspertforteller. Og denne spenningen bringes til et klimaks ved erklæringen at ved at ingen passende hjelper var funnet (2v20). Utløsning av spenningen kommer når Gud sender Adam inn i en dyp søvn, og former Eva fra Adams kjøtt. Det er grunnen til pluskvamperfektum-påminnelsen, at Gud hadde formet alle dyrene 'ut av jorden', er å peke på Eva som klimaks i skapelsesprosessen. Det er kun Eva som ikke blir laget av jorda, men ut fra Adams kjøtt og (rib)ben. Og det er grunnen til at Adam synger sin sang om henne -1 Mos2v23: Da sa mannen: "Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt." Og det er grunnen til at de to erklæres å bli forent til ett. I en slik lesning av teksten, er ikke Eva bare en ettertanke, kun til Adams fordel, men heller klimaks av skapelsessekvensen (verden-fisk og fugler-pattedyr-Adam-Eva). Denne skapelses teologien i 1.Mosebok flyter naturlig fra teksten, om pluskvamperfektum sees som oppbygging av spenningen i fortellingen. Skapelsesteologien i 1.Mos 2 avhenger av en konsistent skapelses-kronologi, mellom 1.Mos. 1 og 2. Forfatteren (Alistair Mc Kitterick) forestiller seg heller det bistre uttrykket til nevnte rabbi ville bli rettet mot Alexander for å miste det sentrale budskapet ved teksten, i og med at han benekter en konsistent kronologi mellom 1.Mos 1 og 2.

Bilde 3. Det onde fikk først innpass i åndeverdenen

Fossilmaterialet

Bevis for hva
Hvori består bevis i fossilmaterialet for evolusjonsteorien? I følge darwinister er det en rekke sammenflettede bevis: i)Rekkefølgen av fossillag viser hvordan enkle fossiler i tidligere lag, går over til mer komplekse fossiler i senere lag. ii) Tegn på endring innen fossilene, i form av at en art endrer seg til noe annet over tid. iii) Fossilmaterialet viser tegn på oppsplitting av arter fra en felles stamfar (2). Vitenskapsfolk hevder likevel at det ikke er mulig å dokumentere alle slike bevis, siden fossilmaterialet er ufullstendig.

Til å begynne med var faktisk Darwins sterkeste motstandere paleontologer. Det dreiet som de manglende overgangsformene hos fossilene i forhold til dem han ventet å finne ut fra sin teori. Han skrev i 'Artenes opprinnelse': 'Antallet mellomliggende variasjonsformer som tidligere har eksistert på jorden, bør i sannhet være enormt.' ..Det er helt sikkert at geologien ikke avslører en sådan ..organisk kjede, og det er kanskje den mest innlysende og alvorligste innvending som kan fremføres mot min teori.' Om ikke Darwin kunne nevne ett eneste eksempel på mellomformer i 1859, forventet han at de skulle dukke opp senere. Hva er resultatet nå? Evolusjonist Stephen Jay Gould har uttalt: 'At vi har funnet så ekstremt få overgangsformer i den fossile lagserie, er fortsatt paleontologenes forretningshemmelighet. Hans fagkollega i 80-årene, Niles Elderidge tilføyer: 'Når vi endelig ser en evolusjonær nyhet dukke opp, skjer det normalt med et brak. Ofte er det uten noen håndfast form for bevis på at fossilene ikke har utviklet seg andre steder. Han kommer med en bemerkelsesverdig innrømmelse: 'Faktisk er det slik at vi paleontologer har sagt at livets historie understøtter historien om gradvis adaptive tilpasninger, mens vi utmerket godt har vært klar over at den ikke gjør det'.

Bilde 4. Urfuglen?

Å forholde seg til historien, i stedet for å gå til kildene selv -gir utdaterte resultater, da en er kommet en god del lenger i dag, selv om en ikke har så mange flere overgangsformer. De tusener av overgangsformer forutsagt av Darwin, er ikke funnet. Det mest berømte såkalte overgangsformen mellom fugler og krypdyr, Archaeopteryx, ble oppdaget i et kalksteinsbrudd i Tyskland. Fossilet viser trekk som en kjeve med tenner, en lang benet hale, atskilte ben på vingen og en nakke som henger sammen med hodet bakentil. I og med at Archaeopteryx ofte nevnes som en overgangsform mellom krypdyr og fugler, er det viktig å skjelne begrepsmessig mellom mellomliggende former og overgangsformer. En mellomliggende form er hva ordet sier, en form som vil kunne plasseres mellom to av disse kriterier, A og B. Det behøver derimot ikke indikere at det kan påvises at den stammer fra A og er opphav til B. Hvis en hevder noe slikt, trenger en også kunne påvise en mekanisme som er egnet til denne oppgaven. Heller enn en overgangsart mellom krypdyr og fugler, holder de fleste paleontologer nå for at Archaeopteryx er en unik mellomform, en art av fugler som nå er utdødd.

Paradokser i fossilmaterialet
Richard Lewontin fra Harvard universitet har estimert at for hver nålevende rase, så er det 1000 som er utdødd. Vil 1/1000 være et rimelig estimat for sjansen til å få en ny art? På en side, kanskje den skulle være større: Noen av de utdødde rasene, uvisst hvor mange, er ikke uten levende etterkommere. På den annen side er det nålevende raser i dag, som ikke har utviklet seg på millioner av år (krokodiller, flaggermus m.m). Dette kalles det såkalte stasis-paradokset, som tilhengere av sprangvis evolusjon (punktualister) har bemerket.

Det er hevdet at en kronologisk serie av fossiler demonstrerer forflytningen av pattedyr fra land til vann. 'Serien' skulle starte med Indohyus, et dyr på størrelse med en vaskebjørn og Pakicetus, den såkalte stamfaren til hvalen. Hvalens øre er separert fra knokkelstrukturen i hodet. Ellers ville det være umulig å retnings-bestemme lydsignaler under vann. Øre konstruksjonen minner om en sensitiv seismograf. De indre knoklene i øret, har en helt annen form en hos oss. James Le Fanu konkluderer: "Det er kort sagt verken tid eller mekanismer som kan gjøre rede for en så rask og dramatisk evolusjonær forandring, fra små pattedyr til de ekstraordinært store hvalene på en såpass kort tidsperiode (relativt sett), som tolv millioner år. Ikke heller for hvorfor pattedyr skulle ta til lufta, og oppnå et stort antall av fysiske egenskaper, så de ble til flaggermus. Hvaler, delfiner og flaggermus er de eneste pattedyr som har ekkolokaliserings-system. Disse systemene tillater dyrene å 'se' ved hjelp av lydbølger, som i sonar-systemer (Living waters-trailer). Dyrene sender ut lydsignaler og lokaliserer objekter i sine omgivelser, ved å analysere ekkoet i retursignalene. De må være i stand til å sende sterke lydsignaler og være i stand til å oppdage svake retur-signaler fra objekter i omgivelsene. Dyrenes hjerne må være i stand til å tolke disse signalene, liksom våre hjerner fortolker synlige input fra våre øyne.

På grunnlag av sin kroppsbygning er hvaler og delfiner klassifisert nærmere kua og andre drøvtyggere, enn til flaggermus. Men ut fra ekko-lokaliseringssystemet, burde de grupperes i lag med flaggermus. Liu et al (2010) har erklært: "Evnen til noen flaggermus og tann-hvaler til å produsere sonare pulser og behandle retur-ekkoet for oppdagelse av bytte og lokalisering, er et spektakulært eks. på fenotype-konvergens i pattedyr." En gruppering ut fra molekylær analyse av proteinet 'prestin', fører til samlokalisering av hvaler og delfiner i lag med flaggermus. Prestin er et lyd-sensitivt protein som er viktig for hørsel generelt, og spesielt er det del av hørselsmekanismen i forbindelse med ekko-lokaliserings systemet. Prestin-molekyler i hvaler og delfiner har 14 amino-syrer som ikke er i prestin-molekylet i noen andre pattedyr; Liu et al (2010). Dette er sterkt indisium for at det fylogenetiske (slektskaps) tre ikke representerer objektiv realitet, og at det skulle legges et likklede over begrepet 'felles avstamning'. Men darwinister 'redder' felles avstamning ved å erklære at prestin-proteinet og hele ekkolokaliserings-systemet i hvaler, delfiner og flaggermus er resultat av 'konvergent evolusjon'. Men de har som nevnt ikke vist at 'konvergent evolusjon' er noe annet enn deres eget påfunn.

Bilde 5. Skulle slikt tilfeldig ha utviklet seg en rekke uavhengige ganger?

Mikro -makro evolusjon

Mikroevolusjon ser på endringer innen arter over tid. Endringer som kan være forspill til artsdannelse, opprinnelsen av nye arter. Makroevolusjon gransker hvordan taksonomiske grupper over nivået av arter, endrer seg. Dens bevis trekker ofte fra fossilene og DNA-sammenligninger, for å rekonstruere hvordan ulike organismer kan være relatert.
Men "bevis" snakker ikke for seg selv; de må tolkes. Dette er bevis som tolkes innenfor et materialistisk rammeverk. Deretter snur materialister om og forkynne evolusjon som et viktig bevis for materialisme, som var ansvarlig for det i første omgang! Kreasjonister tolke det samme bevis, men i en bibelsk ramme-se Presuppositionalism vs evidentialism (lenke) .

Fossil ekspert G. Nelson ved ‘American Museum of Natural History’, skrev i 1978: "Ideen om at en kan gå til fossilhistorien og forvente å finne foreldre-etterkommer relasjoner, om det så var mellom arter, slekter, familier eller hva det måtte være, har vært og vil fortsette å være en skadelig illusjon (3). Samme person uttalte seg også i 1978 om hva fossilhistorien er: "Bare data på jakt etter tolkning. Alle krav på det motsatte som jeg kjenner, og jeg kjenner atskillige, er bygd på overtro" -her er en likhet med 'fredag 13'.
Å framstille fossilmaterialet som en kontinuerlig, gradvis sekvens av livsformer, som blander seg i hverandre via talløse overgangsformer, stemmer ikke med virkeligheten: Det er tilfeller av plutselig frambrudd av nye livsformer. Mange organismer opptrer uten kjente forfedre. Noen organismer beholder sin form nesten uendret gjennom geologisk historie. Noen organismer, som trilobitten, dukker plutselig opp -og forsvinner så totalt igjen. Andre, som 'hestesko krabben' (horsesho crab) vedvarer totalt uendret. Det er mer karakteristisk for fossilmaterialet med lange perioder med stillstand, og så pluselige frambrudd av livsformer, hvorav noen så forsvinner igjen.

Kambrium og fossilmaterialet
Dess flere fossiler som oppdages, desto klarere framtrer den Kambriske eksplosjonen som 'enda mer plutselig og omfattende enn tidligere antatt'. (Valentine et al, "The Biological Explosion at the Precambrian-Cambrian Boundary," 281,318) For å bruke ordene til Valentine og kolleger, synes det som fossilene i det store og hele har foregått fra toppen og ned (top-down). Paleontolog H. Whittington som leddet utgravningen fra Kambrisk periode i Burgess Shale i Kanada, skrev i 1985: "Jeg ser skeptisk på diagram som vider forgrening av dyreliv gjennom tidene, hvor basis stammer fra ett enkelt slags dyr.. Dyr kan ha oppstått mer enn engang, på ulike steder og til ulike tider (4)".

Teorien om gradvis utvikling over lange tidsperioder, finner ikke støtte i fossilmaterialet -som dermed heller ikke støtter felles avstamning. Den diskontinuerlige utviklingen med lange perioder av stillstand og plutselig oppdukking av nye livsformer, førte til at noen forskere satte fram en modifisert versjon av darwinistisk teori, 'Punktert likevekt'(5). Den beskriver fossilmaterialet mer nøyaktig enn darwinismen, og besvarer spørsmålet om fravær av overgangsformer. Imidlertid er det ingen annen mekanisme enn naturlig seleksjon som virker på tilfeldig variasjoner i denne teorien heller (6). Å ta en serie av fossiler og påstå at de representerer en lineær utvikling, har ikke støtte i fossilmaterialet, og kan ikke testes vitenskapelig.

Bilde 6. Et skille mellom observasjoner og spekulasjoner

I nevnte hovedbegivenhet i fossil-historien, den kambrisk eksplosjon, dukket det opp mange dyre-former og kropps-design, som representerte nye dyrerekker, og dyreklasser, i løpet av en kort geologisk tidsperiode. Bevisene peker i retning av oppdukking av mange nye dyrerekker, uten overgangsformer av forfedre i pre-kambrisk tid. Så mange som 35 dyrerekker og mellom 32 og 48 nye under-rekker og klasser av dyr(7), dukket fullt formet plutselig opp, uten fossilt bevis på at de stammet fra felles stamfedre. Spørsmålet blir hvilken betydning den kambriske eksplosjon har for å evaluere Darwins teori, der alle dyr regnes som modifiserte nedstigninger fra en felles stamfar.

Paleontologen David Raup fra Field Museum of Natural History, som råder over en av de største samlinger fossiler i verden har uttalt: 'Vi befinner oss nå {mer enn-oversetters tilføyelese} 150 år etter publikasjonen av Darwins 'Artenes opprinnelse', og vår viten om fossilhistorien er blitt kraftig forøket. Vi står med en kvart million fossile arter, men situasjonen har ikke endret seg meget. Hva vi i dag vet om evolusjon, er at den stadig tegner seg overraskende rykkvis. Ironisk nok har vi ikke flere eksempler på evolusjonære overganger enn vi hadde på Darwins tid.. De fleste mennesker går ut fra at fossilene gir viktig bevis til fordel for darwinistisk fortolkning av livets historie.. Dessverre er ikke dette helt sant. Heller enn gradvis utvikling av liv .. dukker arter meget plutselig opp i sammenhengen, viser liten eller ingen endring i løpet av sin eksistens og forsvinner så plutselig (8).

De komplekse øynene til visse typer av utdødde trilobiter, er blant de mest komplekse, som har eksistert hos noen skapninger. De var satt sammen av rør som alle pekte i litt ulik retning, og hadde spesielle linser som fokuserte lyset fra enhver distanse. Linsen hadde et lag av kalsitt, på toppen av et lag kitin, materialer med presist de rette refraktive indekser, og en bølgeformet grenseflate mellom dem med presis matematisk form. Dette er konsistent med at de er formet av en master-fysiker, som anvendte hva vi nå kjenner som de fysiske lovene til Fermates prinsipp av minste tid, Snell's lover om refraksjon, Abbé's sinus lov og bidefringent optikk (9) Øyet til denne ydmyke skapningen inneholdt temmelig avansert fysikk!
Se evt. mer på: http://creation.com/trilobite-technology

Bilde 7. Hva forårsaket den kambriske evolusjon?

Livets tre'
Darwin betraktet at fossiler åpenbarte mye omkring historien til levende organismer, og anså rekkefølgen av fossiler i sedimentære bergarter som støtte for forestillingen om felles avstamning. Han observerte at det var en progresjon av fossiler fra det enkle, som han kalte siste universelle felles stamfar , og så formet seg videre som et tre. Senere ble det argumentert at dette 'livets tre' var et faktum i naturen, og sentral for evolusjonsteorien. Selv om de fleste grenene i 'livets tre', endte i blindveger, nådde noen til toppen -som dagens levende arter. Darwin foreslo at det var tallrike overgangs-former, og at hull blant disse ville bli funnet senere.

Nylig har en gruppe forskere uttalt at begrepet 'livets tre' har utspilt sin rolle. Graham Lawton skriver: "Det er klart at det darwinistiske treet ikke lenger en en fullgod beskrivelse av hvordan utviklingen foregår." (10) De fleste biologer anser nå at 'livets tre' som Darwin benyttet som organiserende prinsipp, og som har vært en sentral grunnsetning i biologi, ikke er et faktum i naturen. (11) Mens andre er ueninge: I følge teistisk evolusjons guru, Denis Alexander, så er fossilmaterialet konsistent med evolusjonens historie, inklusive felles avstamning,' og mener at 'hver gren på livets tre kan bli sporet tilbake til stammen og rota som hele treet stammer fra.' (12)

Hva fossilene viser i virkeligheten, selv gitt evolusjonære daterings-metoder , er det at entydig progresjon eksisterer bare i hodet av evolusjonære populister. Marvin Lubenow, i sin bok Bones of Contention , viser at de ulike påståtte 'ape-menn' ikke danner en jevn sekvens i den evolusjonære 'alderen ', men overlapper betydelig. Morfologien overlapper også. Fra analysen av en rekke egenskaper hos homo ergaster, H. erectus, H. neanderthalensis samt H. heidelbergensis, fant en at de var mest sannsynlig 'rasistiske' varianter av moderne mennesker', mens H. habilis og en annen type som heter H. rudolfensis var bare typer Australopithecus. H. habilis er nå regnet som et ugyldig navn, sannsynligvis forårsaket ved å tilordne fragmenter av australopithecines og H. erectus fossiler, i denne 'taksonomisk søppelkassen'.

Uenighet om fossiler
Til tider har det vært strid mellom gradualismen i neo-darwinismen og den 'avbrutte likevekts' teorien. Gradualistene holder på at mikroevolusjonen over et visst tidsrom blir til makroevolusjon. Mens Eldredge holder dem for å være ganske blanke, hva paleontolgi gjelder. Hans argument er at selv om gradualistene gjør meget ut av å få fram hvordan genetisk informasjon er endret i årenes løp, så ender det med at slår seg til ro med at evolusjonshistorien er et resultat av det naturlige utvalgs arbeid med allerede tilgjengelig genetisk variasjon.
Sagt på en annen måte, lager de beregner over hva de kan obserere i nåtiden, og kjører så baklengs gjennom geologisk tid. Men slik simpel ekstrapolering duger simpelten ikke, sier Eldredge. Denne kjennelse fra sakkunnskapen, som er i så påfallende motstrid mot gjengse forestillinger om fossiller, støttes av Colin Patterson (FRS): 'Jeg vil ikke stikke noe under stolen: Det finnes ikke ét eneste sådant fossil (som brukes som 'stamfar' eller overgangsform) hvormed man vil kunne lage et vanntett argument. Det er interessant i og med den såkalte urfuglen (Archæopteryx) befant seg i han varetekt på Natual History Museum.

Nei, fossilene lyver ikke. De vitner om at de er formet av en master-fysiker, som anvendte fysiske lover, som kanskje få biologer kjenner til. Heller enn gradvis utvikling av liv .. dukker arter meget plutselig opp i sammenhengen, viser liten eller ingen endring i løpet av sin eksistens og forsvinner så plutselig (8). Men det går an å presse et mønster over fossilene, når en skal tolke deres data, som vil gi et fortegnet bilde.

Bilde 8. Teori og praksis går ikke alltid i hop

Referanser:

1A. Alexander, Creation or Evolution: Do we Have to Choose?" (Oxford: Monarch Books; 2008), s.165

1.B. C. John Collins, 'The Wayyiqtol as "Pluperfect": When and Why', Tyndale bulletin 46 (1995); ss.117-140, s. 127 f.

2. Coyne, Evolution, s.27

3. G.Nelson, Presentation to the American Museum of Natural History", (1969)

4. H.B.Whittington, The Burgess Shale (New Haven, CT: Yale University Press, 1985), s.131

5. N. Eldridge og St. Jay Gould, 'Punctuated Equilibria: An Alternative to Phyletic Gradualism' , (1972). gjentrykk i N. Eldredge, Time Frames (Princeton: Princeton Univ. Press, 1985)

6. St. C. Meyer et al. Explore Evolution: The Arguments for and Against Neo-Darwiniansim (Melbourn og London: Hill House Publishers, 2007), s.33

7. St. C. Meyer, 'The Origin of biological information and higer taxonomic categories', Proceedings of the Biological Society of Washington 1117 (2004), ss.213-239

8. David Raup, 'Conflicts between Darwin and Palaeontology', Field Museum of Natural History Bulletin 50 (1979), ss.22-29

9. K.Towe, Trilobite eyes: calsified lenses, Science 179: 1007-11, 1973

10. Graham Lawton, Uprooting Darwin's Tree' New Scientist (24.jan. 2009), ss.34-39

11. Editorial, "The Future of Life, But Not as We Know It", New Scientist (24.jan, 2009), s.15

12. Denis Alexander, Creation or Evolution: Do We Have to Choose? (Oxford: Monarch Books, 2008), s.125

Bilde 9. Informasjon stammer ikke fra noe materielt